Ordbok

En klinisk fenotype av systemisk sklerose (dcSSc) hvor hudfortykkelse (sklerodermi), som starter på fingre eller tær (sklerodaktyli) strekker seg proksimalt for albuer og/eller knær. Det vil si at det er hudfortykkelse på overarmer, lår eller truncus.

Dersom hudfortykkelsen ikke strekker seg proksimalt for albuer eller knær omtales tilstanden som begrenset kutan systemisk sklerose (lcSSc).

Både dcSSc og lcSSc kan gi hudfortykkelse i ansiktet. Sklerodermi i ansikt brukes derfor ikke til å skille disse fenotypene fra hverandre. Det er albuer og knær som er grensen som skiller dem.

permanent skade i benstrukturen i et ledd. Forårsaket av artritt.

Rødlilla papler på ekstensorsiden av fingerledd. Kan ses ved dermatomyositt og antisyntetasesyndrom.

Rødlilla utslett rundt øynene. Kan være ledsaget av ødem. Kan ses ved dermatomyositt og antisyntetasesyndrom.

Høyoppløsnings CT toraks. En CT-undersøkelse av lunger med smale snitt, som gir god avbildning av lungearkitekturen. Brukes blant annet i utredning av interstitiell lungesykdom (ILD).

økt mengde leddvæske

Rødlilla utslett på yttersiden av lårene (der pistolhylstre ville sittet). Kan være ledsaget av poikilodermi. Kan ses ved dermatomyositt og antisyntetasesyndrom.

En form for idiopatisk interstitiell pneumoni (det vil si interstitiell lungesykdom uten kjent årsak) med et radiologisk eller histopatologisk mønster forenlig med usual interstitial pneumonia (UIP).

En gruppe autoimmune revmatiske sykdommer som kan ramme tverrstripet muskulatur og andre organer, som hud, lunger og ledd. Inkluderer flere distinkte entiteter, som dermatomyositt, antisyntetasesyndrom, immunmediert nekrotiserende myopati, polymyositt og inklusjonslegememyositt.

Interstitiell lungesykdom (ILD) som oppstår som en manifestasjon av idiopatisk inflammatorisk myopati (IIM). Også kalt myosittassosiert ILD (MA-ILD).